Vi fikk nylig anledning til å besøke arkitektkontoret ACT!, deres fokus ligger på å fremme en grønnere fremtid innen byggeindustrien. Som brukere av byggesøknaden, sender ACT! ut eksempelvis digitale varslinger til naboer. I tillegg til å benytte seg av digitale byggesøknader som sparer de får tid, penger og papir, så har de en stor lidenskap for regenerativ arkitektur. Gjennom vårt besøk hos ACT! i begynnelsen av februar, diskuterte vi dette temaet nærmere.

Hvordan påvirker arkitekter miljøet?
Arkitekter og planleggere kan påvirke miljømessig rettferdighet positivt eller negativt gjennom sitt yrke. Ethvert byggeprosjekt innebærer utvinning, forurensning, utslipp av karbon, og ødeleggelse av økosystemer. Likevel mener vi i ACT! at det er avgjørende å være klar over arkitekturens paradoks, som er delt mellom det å skape og å utslette. Vi har en sterk tro på at enhver handling vi utfører etterlater spor i naturen, og at det er vårt ansvar å minimere negative påvirkninger ved å prioritere bærekraft på alle områder i vårt arbeid. Som en del av byggebransjen har vi plikt til å ta ansvar for skadene vi påfører miljøet og å redusere dem. Vi jobber aktivt med dette både i våre egne prosjekter og på vår fritid som frivillige i Architects Climate Action Network.

Denne etikken driver vår tilnærming til design, hvor vi etterstreber å kún bygge det som er nødvendig, og å integrere bioklimatiske og lavteknologiske løsninger sammen med bærekraftige materialer. Samarbeid er sentralt i vår strategi, da vi søker innovative løsninger som balanserer miljømessige bekymringer med samfunn og økosystemers behov.

Dere har snakket litt om regenerativ arkitektur. Hva betyr det?
Bærekraft er et ord vi unngår; vi snakker heller om regenerativ arkitektur. Bærekraft refererer til å opprettholde kvaliteten på miljøet, økonomien og samfunnet uten å kompromittere fremtidige generasjoners evne til å møte sine egne behov. Som en del av det globale nord føler vi på en plikt til å drive en regenerativ praksis. Regenerativitet går utover bærekraft og søker å gjenopprette, fornye og revitalisere økosystemer og samfunn. Det er en mye mer aktiv tilnærming, med en helhetlig holdning og et langsiktig perspektiv på motstandskraft. Vi må gå lengre enn å redusere negative påvirkninger og sørge for å skape positive virkninger; vi har ingen tid å miste!

Hvilke metoder benytter dere i arbeidet deres mot en regenerativ arkitektur?
Vi, arkitekter, utvinner ressurser for å bygge ting som i stor grad tjener antroposentriske formål. Når vi designer, ekskluderer vi visse grupper av mennesker og ikke-mennesker for å sørge for andre. Det er viktig å anerkjenne denne maktforskjellen! Gjennom vår praksis jobber vi med en metode som baserer seg på det omfattende planleggingsverktøyet permakultur. Permakultur er en metode som tar utgangspunkt i samarbeid med naturen, som alltid knytter seg til lokale ressurser, og som oppfyller de mest grunnleggende menneskelige behov med minimal ressursforbruk. Vi jobber for øyeblikket med vårt permakultur-diplom, der vi utvikler systemiske tenkemåter og metoder for vår praksis, hvor vi ser arbeidet vårt som en del av det naturlige miljøet. Et prosjekt vi utvikler med permakultur-systemet er Høyåsen i Arendal. Her tar vi i bruk nøye stedsanalyser, bruker materialer fra stedet, og ser på modeller for sirkulær økonomi og drift av stedet. 

Hva benytter dere av materialbruk?
En tiendedel av CO2-utslippene fra vår bransje kommer fra produksjon av materialer. I ACT! er vi opptatt av å i størst mulig grad bruke lokale og gjenbrukte materialer. Vi har blant annet samarbeidet med Borhaven Arkitekter og Fjord Ingeniører om Bademaschinen, en et badstue for Oslo Badstuforening. Mens ambisjonen for prosjektet var å eksperimentere med gjenbrukte materialer, innså vi raskt at mulighetene for gjenbruk av byggematerialer er ganske begrenset i Norge pr. dd. Mens vi var i kontakt med de få entreprenørene som håndterer gjenbruksmaterialer, var tidsrammen for bygging – fem måneder for både planlegging og bygging – så stram at vi møtte utfordringer med materialtilgang og lagringsplass. Vi vurderte muligheten for å selv skaffe materialer fra hus som skulle rives. I tillegg søkte vi etter, og fikk tips om, materialer som ble solgt på Finn. Innsamling av resirkulerte materialer er tidkrevende da man må kartlegge materialet, sjekke kompatibiliteten, lagre det og transportere det, og til slutt behandle det.

Kan dere fortelle litt mer om prosjektet dere har med Oslo badstueforening?
Vi har designet og bygget fire badstuer: Bademaschinen og Anda i Oslo, Våg Havbadtue i Harstad, samt det blå servicebygget på Langkaia i Oslo. Vi jobber for øyeblikket med tre nye badstuer. Badstuer har blitt svært populære i Norge, og for oss gir badstuens skala en ypperlig anledning for eksperimentering med gjenbruk og naturmaterialer, samt mer håndverksmessige og tradisjonelle byggemetoder. Vi håper snart å få realisert drømmen om å bygge en badstue i stampet jord! 

Hvordan kan dere som arkitekter påvirke miljøet?
Arkitektur er en del av våre grunnleggende behov som mennesker. Vi trenger alle ly! Dette lyet er også nødt til å tilpasse seg klimaendringene vi står overfor, og fungere i miljøer som er i endring.

Vi har over de siste årene utviklet et spill som skal lære barn om arkitektens rolle, viktigheten av å ta hensyn til vårt miljø mens vi planlegger, og å bruke lokale ressurser for å minimere vår påvirkning. Spillet introduserer metoder for økologisk og sosial arkitektur gjennom bruk og design av fysiske modeller, og gir en ramme for dialog og refleksjon i forhold til menneskeskapte klimaendringer, konsekvenser rundt om i verden og mulige kollektive handlinger. Det er svært viktig for oss å dele den fantastiske muligheten vi har som arkitekter til å påvirke våre miljøer og delta i deres fornyelse.

Les mer om ACT! her.
Ta kontakt med de på contact@actstudio.eu, hvis du ønsker å vite mer om deres kommende prosjekter.

Ønsker du å vite mer om digitale byggesøknader, kan du ta kontakt med Petter Skotvold på psk@ambita.com.